Mindset – en bokanbefaling

9781780332000“Det handler ikke om hvordan man har det, men hvordan man tar det”, sies det. Dette minner jeg meg selv ofte på, og etter å ha lest boken Mindset av den amerikanske psykologen Carol Dweck har det blitt enda enklere å forstå hvorfor dette er så viktig.

Jeg vil i dette innlegget forklare kort hva boken handler om, men det er først og fremst en anbefaling om å lese hele boken selv. Tusen takk til Kristina Ruud som ga meg denne til jul, det er en gave som har betydd mye for egen utvikling.

To forskjellige tankesett

I følge Dweck kan man skille mellom to forskjellige måter å tenke på, og takle utfordringer i livet på. Man har enten et fiksert tankesett eller et voksende tankesett (fixed and growth mindset).

En person med et fiksert tankesett vil typisk la seg styre av tanken om at man kun har ett gitt potensiale, og at dette ikke kan utfordres eller forbedres. Klarer man noe bra blir man der og slutter å utfordre seg selv. Er det noe man derimot ikke klarer, gir man også opp å prøve.

Motpolen, et voksende tankesett, innebærer at man ikke lar seg stoppe av motgang men heller ønske å vokse på det. Man tenker ikke at man kun har ett medfødt potensiale, men i stedet utfordrer man seg selv kontinuerlig og flytter grensene for sine potensialer. Det er dette tankesettet Dweck mener vi bør befinne oss i for å oppnå størst personlig suksess.

Tankesett kan endres

Det beste med boken til Dweck er at hun tydelig forklarer hvordan man kan endre sitt tankesett, dette i forhold til temaer som karriere, foreldrerollen, skole og forhold. Jeg skrev at man er enten det ene eller det andre, men selvsagt er det ikke så svart/hvitt. Det beste av alt er at med litt tid, fokus og vilje kan man ende opp i det voksende tankesettet.

Noen har det fra fødsel av, det er slik de er av natur, mens andre (sånn som meg) må først lære seg at det finnes gode måter å takle utfordringer på, for så å velge at det er slik man ønsker å gjøre det. Dette er en prosess jeg har startet ubevisst lenge før jeg leste boken, men underveis i lesingen innså jeg at den beskrev akkurat hva jeg selv hadde begynt å oppdage, pluss litt til.

Er du med meg?

Vi har ikke et gitt potensiale. Vi kan hele tiden utvikle oss, endre oss selv og pushe grenser. Jeg begynte året med å skrive et blogginnlegg om at 2014 var året jeg skulle utfordre meg selv, og denne boken har vært med meg hele perioden frem til nå. Med stor glede!

Tenk litt over hvilket tankesett du selv tilhører? Faller du noen ganger under det fikserte? Da vil jeg anbefale denne boken på det sterkeste!

Jeg er også veldig interessert i å høre om andre erfaringer rundt dette, kanskje har du lest boken selv og vil dele dine meninger? Kommentarfeltet er ditt!

Møter du mennesker gjennom Twitter?

Twitter_logo_blueNå har jeg hatt Twitter i litt over ett år, og jeg har blitt en hardbarka fan av måten man kan utvide nettverk og bli kjent med nye mennesker, ideer og holdninger på gjennom 140 tegn. Aldri før har jeg møtt så mange personer som siste året, og Twitter er en av årsakene til det. Nå lurer jeg på om dette gjelder flere enn meg.

Til spørreskjema om Twitter og møteaktvitet.

I år tar jeg faget Social Media på Universitetet i Oslo, og i den forbindelse holder jeg på med et lite forskningsprosjekt. Jeg ønsker, på bakgrunn av min egen interesse for Twitter, å finne ut om nordmenn møter og oppretter nye relasjoner på Twitter.

Vi lever i en tid hvor mange føler at skjermene tar overhånd, og at vi mister mye av den ekte, menneskelige relasjonen og kontakten. Denne skepsien er jeg uenig i, og mener at med nye teknologiske virkemidler kan vi øke den menneskelig kontakten. Med digital kommunikasjon og tilgjengelighet har man mulighet til å møte flere nye personer enn tidligere, personer som også kan bli relasjoner i det virkelige liv.

Jeg har opprettet et enkelt spørreskjema for å samle inn data om folks Twitter-initierte møtevaner, og jeg hadde satt stor pris om du ville ta deg ett minutt å svare på dette.

Har du innspill til forskningsprosjektet? Fyr løs i kommentarfeltet, da vel!

Til jentene – om humaniorastudenten som ville rekke opp handa

Vinter 2013. Jeg skulle gi opp Blindern, “turn to the dark side” og begynne på nytt på BI Nydalen. Denne proklamasjonen endret seg drastisk, og på under ett år har jeg gått fra å fordømme Humanistisk Fakultet ved UiO til å ønske å gjøre en forskjell for fakultet mitt. Jeg vil starte et jentenettverk.

Om å se mulighetene
Etter tre år som humaniorastudent på Blindern var min innstilling til universitetet svært negativ og jeg hadde ingen planer om å ta en mastergrad der. Jeg var snart i mål med bachelorgraden i medievitenskap, og ville deretter å begynne på nytt med PR og kommunikasjon. En ny grad fra BI måtte da være bedre enn hva jeg allerede hadde gjort, tenkte jeg! Det var helt klart en del ting jeg ikke hadde skjønt, men jeg hadde allikevel mine grunner for å proklamere dette på den tiden.

Skjermbilde 2014-03-09 kl. 15.42.20

Det hele endret seg etter mitt praksisopphold i Hewlett-Packard våren 2013. Jeg innså at jeg hadde lært mye mer enn jeg var klar over, og at min utdannelse ga både meg og arbeidsgiver verdi. Dette, sammen med en fantastisk kultur i HP, endret meg. For første gang ble jeg heiet på i form av ord, ikke bare den anonyme karakteren C.

Jeg ble engasjert, motivert og inspirert.

En ny verden – en ny Helene
Det fantastiske med HP, som jeg tror mange begynner å innse, er deres inkluderingsevne samt egenskapen å heie andre frem. Selv om praksistiden min for lengst er over (Caroline Norenberg har tatt over stafettpinnen – lykke til!), har jeg holdt kontakten med dem. De hjalp meg å se en helt ny verden, og jeg har latt den være med å forme en helt ny Helene.

De av dere som kjenner meg, og har fulgt med på bloggen, vet at jeg ikke begynte på BI. Jeg begynte allikevel på master i Nordic Media på Humanistisk Fakultet ved UiO.

Jeg angrer ikke ett sekund.

Forståelse for at utdannelsen min ga mening var nødvendig, og det ga meg en ekstra giv til å satse videre. Jeg forsto også at jeg måtte gjøre noe annerledes, at jeg ikke kunne fortsette å kun lese, for så å ta eksamen – ferdig. Jeg måtte ta motet til meg, rekke opp handa og tørre å vise meg frem.

Skjermbilde 2014-03-09 kl. 15.47.01

Jeg fortsatte med Twitter (som er et fantastisk verktøy for å fremme holdninger), sa ja uten å nøle da jeg fikk spørsmål om å lede Kjole for Skole sammen med Kristina Brend, og ble aktiv i studentutvalget ved HF. I tillegg til dette begynte jeg delta på en rekke gratis seminarer (det er masse der ute bare du har øynene åpne!), og jeg brukte forelesninger på universitetet som en arena for å øve på å rekke opp hånda, komme med spørsmål og dele mine synspunkter.

Dette, og mye mer, har gjort meg engasjert. Jeg er engasjert i masteroppgaven min, fremtiden, nåtiden og viktigst av alt, andre mennesker.

Vil starte en bevegelse
Januar 2014. Jeg fikk plutselig en idé: hvorfor ikke starte et jentenettverk på HF? Det tok ikke lang tid før jeg var sikker i min sak og ropte ut høyt hva jeg ville gjøre.

Skjermbilde 2014-03-09 kl. 17.02.36

Jeg vil presisere at “jentenettverk” er hva jeg kaller det enn så lenge, før det har fått et ordentlig navn og beskrivelse. Slike jentenettverk opprettes stort sett i miljøer dominert av menn, hvilket ikke er tilfelle ved HF. Tilfellet er at til tross for overvekt av jenter med utdannelse innen humaniora, er det gutta som stikker av med toppstillingene. Det er dette jeg ønsker å endre, i tråd med å endre kulturen for karriereklatring utenfor akademia.

Vi skal rekke opp handa, og vi skal ha det gøy underveis!

Jeg vil ikke beskrive “jentenettverket” nærmere enda, fordi vi er i startfasen og har ikke rukket å registrere oss som forening en gang. Foran oss venter noen måneder med god planlegging, før vi begynner aktivt til høsten med innhold i form av kurs, temakvelder og inpirerende foredrag.

Dette er ikke gjort på egen hånd
Jeg nevner at det er et “vi” som skal jobbe med dette fremover, og “vi” består av jenter som allerede har meldt sin interesse og ønsker å hjelpe til å starte opp gruppen. Det gleder meg stort, og jeg ser frem til å introdusere dem senere!

Prosjektet har også fått massiv støtte fra fler enn bare studenter, noe jeg er svært takknemmelig for. SiO foreninger, Karrieresenteret ved UiO samt administrasjonen ved HF har gitt tommel opp, og jeg håper vi kan få til et godt samarbeid fremover. Jeg har i tillegg fått flere henvendelser fra andre jentenettverk som ønsker å dele erfaringer, og det har det kommet mange lykkeønskninger fra en stor heiagjeng på Twitter.

Tusen takk!

Vi tar gladelig i mot tips, innspill, kritikk og ros, så legg gjerne igjen en kommentar på dette innlegget, eventuelt kan du sende en mail på helenejorum@yahoo.com. Skulle du ønske å komme å snakke for disse studentene til høsten hadde vi satt stor pris på det!

Dette innlegget er en del av en ny serie på bloggen jeg vil kalle “Til jentene”, som vil handle om det nyoppstartede nettverket, om det å rekke opp handa og hvordan vi ikke bare kan se mulighetene, men også benytte oss av dem. Spør du meg har vi hele verden for våre føtter, vi må bare tørre å steppe ut i den.


Girls Aloud – Wings. Bedre inspirasjonslåt finnes ikke!

Masterreisen – andre del

For et halvt år siden begynte jeg på master i Nordic Media ved Institutt for medier og kommunikasjon på UiO. Jeg skrev da mitt første blogginnlegg i en serie jeg har valgt å kalle masterreisen, en toårig reise jeg ønsker å dele med flere.

Jeg vil i dette innlegget fortelle hvordan første semester har gått, hva jeg skal gjøre dette semesteret og, ikke minst, hva jeg skal skrive om! Stikkord: Twitter, ledelse og HP.

Høsten 2013 – utforskning av ideer

Forrige semester besto av tre obligatoriske fag, hvor to av de skulle forberede oss på å skrive masteroppgave. Det ene var metode, som er kjent begrep for de fleste studenter. Her fikk jeg innsikt i flere metoder for datainnsamling, og valgte selv å legge vekt på case-studie og kvalitative intervjuer, da dette trolig blir brukt i min masteroppgave (mer om dette kommer i et senere innlegg).

Oversikt

Det andre forberedende faget, master´s thesis seminar, kastet oss rett inn i tenkeboksen! Her var formålet at vi skulle raskt begynne å tenke tema for oppgave, og våre innleveringer i dette faget skulle være med på å avgjøre hvem vi ville få som veileder. Her hadde vi blant annet et skrive/utvikle ideer-kurs som var veldig nyttig; kort sagt, vi lærte hvordan tidspress får oss til å tenke mye raskere enn vi trodde vi kunne. I tillegg leste vi tidligere masteroppgaver, publisert på duo.uio.no, hvilket har vært til enorm inspirasjon. En oppgave jeg vil trekke frem, som kan ligne på min, er om Åpenhet i politiske prosesser gjennom sosiale medier av Espen Waldal.

Det siste faget jeg hadde i høst var Nordic media in an international perspective, et fag som kanskje ikke lærte meg så mye nytt om det nordiske mediesystemet men som satte det hele i perspektiv til resten av verden. Det var flest internasjonale studenter som tok dette faget, og jeg lærte veldig mye av å høre hvordan mediene er representert i deres land (Øst-Europa, Nepal, Afrika, Tyskland, Spania m.fl). Jeg vil her dele historien til en av mine medstudenter, Asria Mohamed, som ble publisert i Bergens Tidende tidligere i år.

Våren 2014 – Relevante fag, veileder og begynnelsen på masteroppgaven

Bokcover media innovationsDette semester har jeg valgt mine egne fag, og jeg er veldig fornøyd! Media innovations, hvilket er et ganske nytt felt innen medieforskning, skal prøve å illustrere hvordan endring i bla. teknologi, økonomi og marked fører til at medieindustrien også endres. Dette kommer jeg til å skrive et blogginnlegg om etter at eksamen er levert og jeg virkelig vet hva det dreier seg om.

Mitt andre fag, som er høyst relevant for masteroppgaven, er Social media. Dette trenger ingen videre forklaring, eller hva? Faget ledes av min veileder, Anders Fagerjord, og dette er i tillegg første gang jeg har ham som foreleser. Det blir spennende!

En tredjedel av dette semester er satt av til masteroppgaven, og jeg kommer til å bruke denne våren på lese meg opp på tidligere teori, forberede datainnsamling og begynne så smått å kladde på oppgaven. Til høsten begynner det virkelige store arbeidet med oppgaven skal leveres våren 2015.

Samarbeid med Hewlett-Packard Norge

Et år har snart gått siden jeg var i praksis hos Hewlett-Packard Norge som en del av min bachelor i medievitenskap ved UiO. Det var en svært givende periode, og jeg ble veldig glad i bedriften i løpet av mitt opphold. Jeg lærte dem å kjenne, men følte at jeg kunne lære enda mer. Derfor tok jeg tidlig i høst kontakt med Yvonne Fosser og Line Kjendlie, og spurte om ikke jeg kunne skrive oppgave i samarbeid med HP.

De sa ja!

Yvonne TweetTemaet for oppgaven er satt, og stikkord (uten å avsløre alt helt enda) er ledelse, Twitter, åpenhet og effekt. Jeg har ikke formulert en klar problemstilling rundt dette, og ideer er fortsatt i hodet og ikke på papir. Masterreisen fremover vil dreie seg om utviklingen av ideer og teori, og forhåpentligvis kan jeg kanskje få innspill og lesetips fra dere underveis?

Har du noen gode råd, noen bøker du vil anbefale eller personer du mener jeg bør snakke med, ta veldig gjerne kontakt!

Stemmerett for 16-åringer?

Foto: Johannes Bergh, PPTI forrige uke publiserte Institutt for Samfunssforskning en rapport om stemmerett for 16-åringer. Forskningen var gjennomført etter ønske fra Kommunal -og moderniseringsdepartementet. Målet var å finne ut om 16-åringer i Norge bør få stemmerett, basert på engasjement, modenhet, juridiske rammer m.m.

Rapporten finner du her.

Dette temaet engasjerer meg, og jeg deltok derfor på lanseringen av rapporten. Jeg vil ta for meg noen av argumentene for og i mot stemmerett for 16-åringer, basert på hva som kom frem av forskningen.

Argumenter for stemmerett til 16-åringer

En av hovedgrunnene til at 16-åringer skal få stemmerett er fordi man vil utvide demokratiet, og inkludere ungdommen i enda større grad i samfunnet. Under lanseringen ble det stilt et spørsmål i salen om hvorvidt stemmeretten vil gi unge mer makt. Svaret var ikke nødvendigvis ja, men det ville helt klart bli rettet større oppmerksomhet mot denne aldersgruppen.

I tillegg håper man at stemmerett til 16-åringer vil få nordmenn generelt mer engasjerte og politisk bevisste, på lang sikt. Undersøkelsen som ble gjort så også på denne faktoren, om stemmerett i tidligere alder ville ha en effekt på lang sikt, men fant at det er vanskelig å måle da det er mange andre faktorer som også spiller inn på om man stemmer. Mer om dette lenger ned i innlegget.

I 2014 feirer vi Grunnloven 200 år, som også innebærer at stemmerett i Norge ble innført Forside rapportfor 200 år siden. I løpet av den tiden har det skjedd store endringer; både kvinner og menn kan stemme, uansett hvilke “lag” de kommer fra, og aldersgrensen for å stemme har gått fra 25 år til 18 år. Stemmerett for 18-åringer ble innført i 1978, og det ble fortalt på lanseringen av rapporten at motstanden mot senkningen var langt større da enn det vi ser i dag. I dag tror jeg svært mange setter pris på å ha 18-åringene med på festen, og setter man aldersgrensen ned enda et hakk vil man kanskje sette pris på det også etterhvert?

I Østerrike ble det innført stemmerett for 16-åringer i 2007, som visstnok skal fungere ganske bra i følge noen av forskerne på dette prosjektet.

Flere grunner for hvorfor 16-åringer bør få stemmerett finner du på barneombudet.no.

Argumenter mot stemmerett for 16-åringer

Majoriteten av nordmenn er i mot stemmerett for 16-åringer. De ser på denne gruppen som umodne, ikke en fullstendig del av det voksne samfunnet, politisk uvitne og sist, men ikke minst, de er ikke myndige.

Et annet viktig argument, som mange glemmer, er ombudsplikten. Denne er det svært få nordmenn som er klar over, selvom den gjelder oss alle og kan få alvorlige følger. På nettsidene til Regjeringen står det “Et sentralt element i vår valgordning er ombudsplikten. Kjernen i ombudsplikten går ut på at den som blir nominert på en valgliste, plikter å stille til valg og ta på seg vervet dersom vedkommende blir valgt. Ombudsplikten har dermed to sider, først en plikt til å stille til valg, dernest en plikt til å ta imot valget og fungere i vervet ut perioden dersom man velges.” Det betyr i praksis at har du lov til å stemme, er du også pliktet til å stille på Stortinget dersom du blir valgt. Og valgt kan man bli selv om man ikke stiller formelt og offentlig. Et sentralt element i debatten blir derfor hvorvidt en 16-åring ikke bare er moden nok for å stemme, men også moden nok til å sitte på Stortinget.

I rapporten kommer det frem at denne aldersgruppen har lavere interesse for og kunnskap om politikk, hvilket kan kan støtte opp under de typiske argumentene mot å senke aldersgrensen. Men, da kan man spørre seg, er 18-åringer mer modne? Finnes det en “riktig” alder?

Langsiktig effekt

Skulle man sette ned aldersgrensen for å stemme er håpet at det på lang sikt vil føre til et mer politisk aktivt samfunn og økt stemmeaktivitet. Tabellen under er hentet fra PPT-sliden til Johannes Bergh (red.) som presenterte rapporten på lanseringen, og viser tall fra Stortingsvalget 2013:

Valgdetltagelse 2013

Ved kommune -og fylkesvalget i 2011 var det noen kommuner som, i samarbeid med forskningsprosjektet, lot 16-åringer stemme. Av de 16 -og 17-åringene som fikk lov til å stemme, var det 58% som brukte denne sjansen. Tallene fra Stortingsvalget 2013 viser at blant ungdommene som fikk stemme i 2011, og nå har blitt myndige, var det en økning og 64,4% av dem brukte stemmeretten. Dette viser tegn på at å senke stemmegrensen kan ha en positiv effekt.

Det som gjør denne tabellen interessant er tallet under, som viser at blant ungdommene som ikke hadde vært en del av forsøket var valgdeltagelsen enda høyere, nesten 70%.

Årsaken til disse tallene kan være mange og unike. Viser det at effekten av å få lov til å stemme for aller første gang blir større når man har blitt 18 år? Kanskje har Stortingsvalg større oppslutning enn kommune -og fylkesvalg? Eller kanskje medienes oppfordring til å bruke stemmeretten (som var veldig til stede ved fjorårets valg) hadde en betydelig effekt?

Som medieviter syns jeg spesielt siste spørsmål er svært interessant, og vil ikke legge skjul på at jeg jeg tror dette kan ha hatt en innvirkning.

Konkluderer ikke

Rapporten konkluderer ikke, men er ment som et godt empirisk underlag for videre beslutning. Rapporten tar for seg langt flere aspekter enn jeg har presentert her, og med denne vil politikerne kunne videre diskutere om de vil innføre lavere aldersgrense for å stemme eller ei.

Jeg er selv svært i tvil, og vil heller ikke konkludere. Jeg er både skeptisk til 16-åringers bevissthet rundt politikk, samtidig som jeg ikke ønsker å være negativ til endring. Det har blitt gjort endringer før, og jeg var i hvert fall veldig glad da jeg fikk stemme for aller første gang på 18-årsdagen min!

Hva er din mening?

//foto: Johannes Bergh og ISF

2014 – en utfordring

Jeg har aldri vært et konkurransemenneske, og jeg har ofte tatt snarveier for å slippe utfordringer. I 2014 skal jeg forsøke å endre dette.

Mange utfordringer, store og små, har jeg møtt med en innstilling om at dette vil jeg aldri Heleneklare, og derfor har jeg latt være å forsøke meg på dem i det hele tatt. Eller enda verre, jeg har gjort ting halvveis. Et enkelt eksempel, jeg løper aldri til bussen jeg kunne ha rukket, i stedet trasker jeg sakte til neste.

Jeg har stort sett alltid vært klar over denne personlige karakteristikken, frykten for utfordring, men aldri sett på det som et problem. Jeg har alltid klart meg med halvveis, og vært åpen om at konkurranse ikke er for meg og derfor har jeg latt være å prøve. 2013 var året jeg ble betydelig klar over denne negative innstilling som har fulgt meg hele livet, og 2014 er året jeg for alvor skal snu dette og begynne å utfordre meg selv! Og det viktigste av alt – jeg vil lære å like det.

Grunnen til at jeg har skydd utfordringer og konkurranse er frykt for nederlag og feiltrinn. Jeg gleder meg til å bruke det kommende året på lære meg å omfavne mine feilsteg. Det er jo av være feil vi lærer, vokser og får nye erfaringer! Året som har vært var svært begivenhetsrikt, og jeg ønsker det samme for 2014. Skal jeg oppleve mer, må jeg kaste meg ut i det livet har å tilby.

Bry meg mer
Jeg ønsker også å bry meg mer – om meg selv, og andre. Det handler ikke om å legge sjela mi i å alltid assistere andre, som jeg tidvis har gjort tidligere, men å være litt mer oppmerksom på de rundt meg, mer tilstede når jeg er med andre og bli flinkere på å gjøre noe for andre uten å det skal gagne meg selv.

Å være mer tilstede er et stikkord jeg ønsker skal gå igjen i flere aspekter ved livet. Mobilen og nett har tatt overhånd, selv når jeg ikke er tilkoblet. Jeg vil benytte meg i større grad av meditasjon, og bruke det til å bli flinkere på å holde fokus i det jeg gjør – her og nå.

Mine konkrete nyttårsforsetter

  • Gå mer på konserter og kino
  • Lære meg å lage mat
  • Blogge mer – dele mine tanker!
  • Fortsette de gode treningsvanene fra desember
  • Lære meg å ta selfies – som jeg tør å legge ut
  • Bruke mindre penger – kjøpe mer brukt
  • Finne tilbake til kreativiteten – tegne og danse mer

En av mine største utfordringer – som jeg gleder meg veldig til – er å begynne på masteroppgaven. Jeg skrev i høst et innlegg om masterreisen jeg hadde foran meg, og nytt innlegg i denne serien kommer om litt. Jeg kan avsløre at oppgaven skal skrives for HP Norge, min tidligere praksisarbeidsplass, og tema blir Twitter. Det blir så spennende!

Nå er jeg nysgjerrig – hva er dine håp, mål og drømmer for 2014?

“Se så hardt jeg jobber”

Den gode tre-rettersen og de svette treningskroppene er byttet ut med vekkerklokka på 05.00, Excel på toget og tredje presentasjonen denne uken. Jeg snakker ikke om vanene våre, men hvilke vaner vi deler i sosiale medier.

Flere og flere av oss deler bilder og tekster som viser hvor hardt vi jobber, hvor mye vi har oppnådd og kravene vi setter til oss selv. Jeg ønsker med dette innlegget å drøfte denne økende trenden, og spesielt diskutere hva jeg tror dette gjør med oss som mottakere av disse innleggene.

Sosiale medier – den nye CV-en? Skjermbilde 2013-11-17 kl. 17.00.52
Jeg tror grunnen til denne trenden er den samme som fikk oss til å dele mat -og treningsbilder; vi vil vise oss frem, oppnå anerkjennelse og få tilbakemelding på at vi lever det gode liv. Jeg tror også denne spesifikke trenden handler om å etablere oss i et tøft arbeidsmarked og vise potensielle arbeidsgivere at vi er villige til å jobbe hardt for å nå personlige karrieremål.

Jeg har selv delt lignende innlegg, hvilket bildet illustrerer. Dette gjorde jeg for å demonstrere at jeg er en ivrig student, og jeg var stolt over gode rutiner. Som student har jeg lenge tenkt at jeg må bruke sosiale medier, især Twitter, for å forberede meg (og potensielle arbeidsgivere) på at en dag er jeg ferdig og da skal jeg ha drømmejobben!

Potensielle virkninger
De positive sidene ved slik deling, hvis de finnes, må være at man har en enkel publiseringsarena hvor man får vist frem sin innsatsvilje. Hyggelige tilbakemeldinger på slike innlegg vil også kunne bidra til økt motivasjon og engasjement hos deleren, som bidrar til enda større arbeidsglede. Drømmejobben kan også bli et resultat av dette.

Det er derimot, i mine øyne, langt flere negative virkninger ved denne formen for deling. Vi har alle lest artiklene om den effekten av sosiale medier, og presset om perfeksjon mange opplever på grunn av dette. Skal vi føle et press for “perfekt” arbeidsinnsats også, nå?

Det inntrykket jeg får som mottaker av slike innlegg er tidvis positivt, men svært kortvarig, og blir det for mye av denne delingen er virkningen nærmest motsatt fra sin hensikt. I tillegg kan slike innlegg føre til dårlig samvittighet hos mottaker, og er ikke med på å løfte andre eller føre til økt motivasjon hos andre enn deleren selv.

Jeg mener også at man kan jobbe vel så hardt, om ikke enda mer, selv om man ikke deler det med hele verden. Det samme med treningsbilder-trenden; inntrykket var gjerne at de som delte oftest at de trente, var de som i virkeligheten trente sjeldnest.

Jeg vil skape debatt
Med dette innlegget ønsker jeg å rette fokus mot et tema jeg mener er viktig, og jeg håper det kan skape debatt. Jeg er i mot janteloven, og ønsker at alle skal gjøre det som passer dem best uten å tenke på hva andre mener. Dette innebærer også hva man deler i sosiale medier. Men jeg er også for å løfte andre, og som et resultat av å løfte andre løfter man også seg selv. Løfter man kun seg selv derimot, gir dette den negative effekten jeg beskrev i forrige avsnitt.

Hvis dette innlegget beskriver dine innlegg vil jeg gjerne høre hva din hensikt er med slik deling, og motsi meg gjerne!

Og som arbeidsgiver, er slik deling noe du ville tatt i betraktning om du skulle ansette noen?

 

 

Mine beste studietips

Back CameraJeg har gått inn i mitt femte år som student ved UiO, og veien hit har bestått av oppturer og nedturer, latter og tårer. Jeg har hoppet av digitale medier, oppnådd bachelor i medievitenskap og begynt på master i Nordic Media. Med andre ord, jeg har erfart en hel del – og dette ønsker jeg å dele med deg!

Del veldig gjerne dine egne tips i kommentarfeltet.

 

1. Motivasjon og engasjement

  • Vær realistisk – studer fordi du virkelig vil, ikke fordi det er forventet av deg
  • Motivasjon komme ikke fra andre – den må du stå for selv. Finn din egne, personlige grunn for hvorfor du tar videre utdanning.
  • Hold deg til studievenner som har de samme målene som deg, og hjelp hverandre fremover.
  • Dine første fag er gjerne obligatoriske, og gjerne litt kjedelige, men stay in there – det blir gøy etter hvert.
  • Tillat deg selv å lære, gode karakterer kommer ikke nødvendigvis med en gang.
  • Og, det er ingen skam å droppe ut!

Jeg vil her anbefale et blogginnlegg skrevet av Kristina Brend, hvor hun deler sine tanker rundt engasjement.

2. Forelesning, pugging og eksamen

  • Gå på alle forelesninger – ta notater. Dette kan høres ut som en selvfølge, men som student har man store friheter og mange tror at dette betyr fri. Men følg med på alt, og eksamen blir ti ganger lettere.
  • Noen leser best om morgenen, andre om kvelden. Lær deg selv å kjenne, og bruk disse tidene godt.
  • Igjen, finn medstudenter med tilsvarende mål som deg og jobb sammen med dem (kollokvie).
  • Hold på de gode vanene: Mat, søvn og trening gir deg bedre resultater!

3. Livet ved siden av

  • Mitt viktigste tips her: Ha ekstra verv! Dette gir deg erfaring, kontakter og mye glede. Dette er også god CV-mat.
  • Har du tid: ha en jobb ved siden av. Dette gir penger (7000,- i stud. lån er for de fleste ikke nok), du får erfaring og lærer å disponere tiden din.
  • Personal branding: som student har du en ypperlig anledning til å bygge din egen merkevare, og gjøre deg mer attraktiv for arbeidslivet som venter. Gode tips her er Twitter, blogg og LinkedIn.
  • Mange studenter sliter med psykisk helse, alt fra stress, depresjon og angst. Et godt hjelpemiddel her kan være meditasjon, en fantastisk avspenningsteknikk som klarner sinn og får deg i balanse.
  • Innredning: en hyggelig bolig er motiverende! Et av mine beste tips her er ebay, og finn.no sin gi bort-seksjon. Her er det gull om du har tålmodighet og kreativitet.

Dette er et lite utvalg av tips og erfaringer – jeg kunne holdt på i en evighet! Men, jeg er mer interessert i tips fra deg, så del i vei.

Masterstudent

Jeg har blitt masterstudent! Og foran meg venter to spennende år. Disse årene vil jeg ikke la gå forbi i stillhet, og jeg vil derfor ta dere med meg på min reise gjennom bloggen.

Nordic MediaBack Camera
Jeg har kommet inn på masterprogrammet Nordic Media ved Institutt for medier og kommunikasjon, UiO. Dette kan sammenlignes med medievitenskap, men er en internasjonal retning. Fagene vil gå på engelsk, forhåpentligvis vil jeg studere med mange internasjonale studenter og masteroppgaven skal skriver på, ja, engelsk.

Noe av grunnen til at retningen heter nordic media forklares slik på emnesiden:

The Nordic countries have been called a “laboratory for new media”, as most people use advanced mobile phones and computers extensively. Several of the world’s most succesful telecommunications and new media companies are located here.

Mer om studiet og “den nordiske modellen” finner du her. Noe av det spennende med å bo i et av de nordiske landene er å se hvor frempå vi er når det gjelder å ta i bruk ny teknologi, og hvordan det gjør oss til forsøkskaniner for resten av verden. Et eksempel her er DAB-teknologien, som har ført til at Norge er første land i verden som skal avskaffe FM-båndet (2017-2019).

Skjermbilde 2013-07-16 kl. 19.52.47

Oppbyggingen av masteren, som du ser på bildet over, viser store valgmuligheter. Første semester vil jeg ha to fag som skal hjelpe meg på vei mot en masteroppgave, i tillegg til et obligatorisk fag om nordiske medier i et internasjonal perspektiv(som virker veldig spennende!). Utenom det vet jeg veldig lite, men gleder meg til å finne ut.

Utveksling
Jeg tok ikke et semester i utlandet underveis i bacheloren, men nå er jeg klar! Her har jeg flere alternativer, men en stor drøm leder meg til et spesifikt sted. Denne drømmen, eller rettere sagt målet, holder jeg hemmelig på bloggen en liten stund til. Jeg er ikke redd for å ikke oppnå målet, for selve veien dit vil trolig gi meg motivasjon og engasjement til ha det gøy med det jeg gjør, men vil holde litt på spenningen.

I tillegg kan jeg jo ikke sjanse på at flere vil få vite om dette, og forsøke å gi meg konkurranse, eller hva?

Oppgaven med stor O
Også har vi det store spørsmålet, hva skal jeg skrive om?! Dette blir selve reisen, hvor destinasjonen forhåpentligvis leder meg til jobb og en ny reise om to år. Jeg har allerede mange idéer, og det er mye som interesserer meg! Å finne noe å skrive om vil ikke være et problem, det vanskelige blir heller å finne ut hva man ikke skal skrive om.

Jeg er for eksempel veldig nysgjerrig på TV´ens fremtid, spesielt med nåtidens nye streaming-tjenester. Men på den andre siden elsker jeg sosiale medier, og hva det gjør med måten vi kommuniserer på (for ikke å snakke om hvordan bedrifter må tilpasse seg de nye mediene).

Oppgaven må bli unik. Den må bli god, og den må ha noe for seg. Jeg vil oppnå resultater. Kravene mine blir bare fler og fler, samtidig som jeg blir mer og mer forvirra. Derfor gleder jeg meg til studiestart (ja, bare la den komme!), og til første veiledningstime. Jeg blir alltid fort ivrig, og med denne oppgaven er det ingen unntak.

Din hjelp tas i mot med stor takk
En grunn til at jeg vil gjøre denne masteroppgaven til en reise, hvor alle får en billett hver, er fordi jeg også ønsker innspill, tips, hjelp og tilbakemeldinger! Er det et tema du syns jeg burde vurdere å skrive om, eller kanskje du har noen erfaringer som er fine å dele?

Jeg vil i tillegg gi tilbake. Jeg vil dele mine erfaringer, og kanskje kan de komme til nytte for en annen masterstudent, en bedrift eller hvermannsen i gata.

Jeg gleder meg!

Instagram for nybegynnere

instagram-iconHver dag blir 45 millioner bilder lastet opp på Instagram, og en milliard likes blir gitt av ca. 130 millioner brukere. Men fortsatt er det mange som ikke har Instagram på telefonen sin, blant andre flere av mine venner, som nettopp er noe av grunnen til at jeg ville skrive dette blogginnlegget.

Jeg er en stor Instagram-tilhenger, og håper at med denne introduksjonen vil jeg få fler med på laget. La meg her få presisere: Jeg har ikke tusen følgere! Jeg har derimot 174, og skriver ikke dette innlegget for å tipse om hvordan få flest mulig til å følge deg. Men, hvis denne guiden får deg på Instagram, og du følger noen av mine tips som beskrevet nedenfor, kan det hende at du får en stor tilhengerskare allikevel.

Hva er Instagram?
Instagram er en gratis-app for smartphones som lar deg ta bilder, redigere dem og dele dem med hele verden – veldig enkelt. Jeg liker å kalle Instagram en hyggelig dagbok, fordi det er enkelt, fargerikt og trivelig å se tilbake på. En av årsakene til jeg elsker denne appen er endringen du kan gjøre i et bilde ved å endre filter, som gjør bildene (tatt med iPhone 5 i mitt tilfelle) til lekre sukkertøy.
IMG_3172 IMG_3173
Her er et eksempel på før og etter, hvor jeg har brukt favoritt-filteret “valencia”.

Funksjoner
Instagram er en app med mange funksjoner. Disse anbefaler jeg at man utforsker på egen hånd fordi de er enkle og selvforklarende. For min del var det nettopp enkelheten som gjorde at jeg raskt ble bitt av insta-basillen, da komplekse grensesnitt og utallige funksjoner som kan endres etter behov sjeldent har vært min greie.

En kort oversikt består av hjem, utforsk, nyheter, din profil og, selvsagt, bildetaging samt redigering og bildetekst.

Nylig har det også blitt mulig å dele filmer i Instagram, men denne funksjonen vil jeg ikke ta for meg her da jeg enda ikke har brukt den. Jeg venter fortsatt på en rekke forbedringer, og spent på i hvor stor grad det vil slå an…

Bildet og bildeteksten – tips og triks
Instagram handler om et bilde, en bildetekst og hvordan det blir mottatt. Men hva et bilde betyr og hva det skal fortelle er forskjellig fra bruker til bruker. Nettopp derfor kan ikke jeg gi en direkte fasit på hvordan ditt bilde skal være, og jeg vil ikke bruke meg som eksempel. Men jeg har noen råd: IMG_3297

  1. Kvalitet: Tenk komposisjon, lys og valg av filter, og bruk to minutter ekstra på å oppnå en god bildekvalitet. Instagram er som nevnt en enkel bilde-app, og det er enkelt å gjøre bildene attraktive! Mørke festbilder med bevegende personer er sjeldent mye å se på..
  2. Budskap: Her er mulighetene utallige! Legg ut hva du vil, men kanskje tenk en rød tråd. Noen legger bare ut kattebilder, andre legger ut bilder av seg selv. Hvem vil du skal begynne å følge deg? Vennene dine, eller kanskje folk fra hele verden med samme interesse som deg?
  3. Etterlatte spor: Et bilde lagt ut på internett kan i verste fall bety at det aldri blir borte, så tenk på hvilke spor du legger IMG_3298igjen. Mange er kjent med fenomenet får-ikke-jobb-pga-festebilde-på-nett, men et annet skremmende fenomen er utleveringen av nyfødte og små barn på nett.
  4. Komprimer: Har du fire bilder av samme motiv, og ønsker å laste opp alle sammen? Ikke spam følgerne dine, bruk heller en ramme-app og putt fire bilder inn i ett! Søk opp Instagram + frame, så får du opp mange eksempler på slike apper.
  5. Hashtag #: En hashtag foran et ord betyr at du har gjort ordet søkbart, og bildet er tematisert etter hashtagen. Her har det samtidig dukket opp to grusomme trender/uvaner! Den ene er at noen hashtager alle ord i bildeteksten, hvilket er slitsomt å lese og oppfordrer bare til spam. Den andre uvanen er å bruke apper som autofyller bildeteksten med hashtager. IMG_3301Dette brukte jeg selv en periode, men førte bare til overdrevent mange nye spam-følgere.
  6. Samtale @: For å inkludere andre brukere i bildeteksten din skriver du @+brukernavn. Gjør dette om det er et bilde av dem du har lagt ut, eller om de er relevante for bildet ditt og du ønsker å vise dem det. Nå kan du også tagge folk i bildet ditt, så det blir lagret på profilen deres hvilke bilder de er i.
  7. Bildebeskrivelsen: Gjør denne så kort som mulig, og skill mellom tekst og hashtag-bruk. For lang tekst med hashtager innimellom er rotete, og vanskelig å lese på små skjermer. Hvilket språk du skriver på avhenger av hvem du vil nå ut til. Norsk er mer personlig, men om du skriver på engelsk vil du ha muligheten til å få et enda større publikum.
  8. Skill mellom plattformene: De fleste av oss er nå representert i flere sosiale medier, i hvert fall minst to. Det flotte med å være representert flere steder er at vi nå har muligheten til å vise flere sider av oss selv! Allikevel ser jeg litt for ofte at mange bruker plattformene likt, og deler det samme over alt. Du kan heller informere at på den og den plattformen kan du få se det og det av deg.
  9. Ferietid: ikke skryt av at du er bortreist, for da er det lite å skryte av når du kommer hjem igjen og ser at tyvene har vært der! Legger du ut et bilde fra Spania, så ikke si for mye om at der er du akkurat nå. Vær generell i bildebeskrivelsen din.

Les mer om Instagram:

Jeg håper dette er til nytte for noen, og at du allerede denne sommerferien samler et knippe bilder som du kan nyte når vinteren kommer.

Har du noen gode tips du ønsker å dele, eller kanskje noen artikler om Instagram, så skriv det opp i kommentarfeltet! Jeg er også veldig interessert i å følge deg på Instagram, så del gjerne brukernavn. Mitt er helenejorum.