“Tror du Facebook kan bli en for mektig aktør?”

Denne høsten ble jeg kontaktet av noen elever på Nissen Videregående Skole, som ønsket å intervjue meg til en skoleoppgave i medier og kommunikasjon. En slik henvendelse har jeg ikke fått før, så dette måtte jeg jo bare si ja til!

Intervjuet sender de meg når oppgaven er ferdig, men enn så lenge tenkte jeg å publisere spørsmålene deres (uredigert) med mine svar i en egen bloggpost.

Spesielt fordi jeg er nysgjerrig på hva du ville svart!

1. Hvordan kommuniserer de fleste på Facebook?

Facebook er en kanal hvor vi kommuniserer like ulikt som vi kommuniserer i virkeligheten; noen bruker det for å fortelle om familien, debattere med venner, debattere i grupper, delta og opprette arrangementer, selge ting, jobb osv. Det som var et nettverk for å holde kontakt med de vennene som vi selv hadde godkjent har blitt en plattform med langt flere muligheter, og hvilken vei dette vil ta er vanskelig å si. Unge vs. gamle.

2. Hvordan kan dette være problematisk for samfunnet? Oppstår det skiller?

Det har alltid vært skiller i samfunnet, men mange føler kanskje at med kommunikasjonsplattformer som Facebook så bli skillene tydeligere. Fordi tekst ofte virker kraftigere enn muntlig tale blir argumentene våre i så måte lettere forsterket når vi skriver dem enn når vi sier dem, og selv om meningene som ytres i det offentlige rom, som Facebook nå er, egentlig ligner på de meningene vi også ytret før internett så blir meningene kraftigere mottatt nå. I tillegg blir jo alt lagret, så har du skrevet noe så står det der. Du kan forsøke å slette det, men da har trolig noen tatt screen shot før du rekker å komme så langt.

Tradisjonelle medier har også bidratt til skiller i samfunnet. Private rommet har flyttet seg til private grupper på nett, men disse kan fort bli offentlige.

3. Hvordan kan Facebook hindre disse skillene?

Facebook har i dag retningslinjer som er universale, og som er innført for å kontrollere at innhold som pornografi og mishandling av mennesker ikke blir delt. Dette blir allerede delvis kritisert, fordi at Facebook sine retningslinjer også gjør at bilder som Napalm-jenta blir sensurert, selvom dette er historie og ikke porno. Om Facebook skulle lagt inn enda strengere retningslinjer, for å bekjempe eventuelle samfunnskiller, ville blitt sterkt mot-argumentert av de fleste vil jeg tro. Skillene i samfunnet er slik jeg ser det som sagt ikke forsterket av Facebook, men de blir tydeliggjort. Skillene i seg har oppgav helt andre steder, så skal vi jobbe mot mindre skille på folk i samfunnet er det andre områder vi må ta tak i først.

Et interessant spørsmål er hvordan Facebook kan bidra til mindre skiller. At Facebook er en åpen kanal, kan det bidra til å bryte barrierer.

4. Kan det være mer negativt at nyheter blir formidlet på Facebook enn på andre medier som for eksempel TV og radio? Evt. Hva synes du om det?

Ikke nødvendigvis, så lenge nyhetene kommer frem er det egentlig ikke veldig viktig nøyaktig hvilken plattform de leveres på. Men det noen frykter er at algoritmer og vennekretser skal føre til at vi kun får se de nyhetene vi allerede er interessert i, og dermed får et mer snevert nyhetsbilde.

Jeg tror ikke det vil gå så langt at vi kun får nyheter gjennom sosiale medier, og skulle det gjøre det tror jeg fortsatt ikke vi vil kun se en brøkdel av det som finnes der ute. Det som også er fint med sosiale medier er muligheten for å raskere reagerer og debattere det som har blitt publisert, og mediene selv kan plukke opp dette og til og med publisere det du kommenterer som en ny sak i sine kanaler.

Kildekritikk har alltid vært viktig, uavhengig om det er nye eller gamle medier.

5. Hvordan bruker du sosiale medier for å oppnå ønskelig reaksjon?

Jeg deler basert på følelser. Har jeg lest en artikkel som vekket noe i meg, og som jeg vet at venner i nettverket mitt også vil sette pris på å lese, så deler jeg.

6. Tror du Facebook kan bli en altfor mektig aktør i senere tid? Hvordan kan det påvirke samfunnet?

Det er ingen tvil om at Facebook så langt har vist seg som en survivor, og de er flinke til å oppdatere seg slik at de ikke blir utdatert. Faktisk er de så flinke at de er med på å sette standarden for hvordan vi kommuniserer digitalt, så sånn sett er de allerede en mektig aktør.

Om de kan bli altfor mektige er et spørsmål som er vanskelig å svare på, nettopp fordi at den verdenen vi lever i nå utvikler seg raskere enn noen gang tidligere og det er dermed umulig å forutse fremtiden. Selv sier jeg at som en som jobber med kommunikasjon blir min viktigste egenskap evnen til å endre meg og måten jeg jobber på, og evnen til å lære nye ting hele tiden.

Om Facebook skulle bli for mektige, altså at vi blir avhengige av dem for å ha et fungerende samfunn, er en så umulig situasjon å egentlig se for seg at det tror jeg ikke jeg skal forsøke å gjøre. Det overlater jeg til science fiction-forfattere :)

7. Evt. Andre sosiale medier?

Her gjelder samme svar som ovenfor. Det jeg er spent på er hvilke sosiale medier som overlever, og hvilke som kommer. Husk hvor fort Pokémon GO kom på banen og slo rot, vi kommer til å se flere av de.

8. Hva synes du om denne utviklingen?

Helt ærlig, så syns jeg dette er gøy. Det er nok skeptikere der ute som gjør jobben for meg og stiller viktige og kritiske spørsmål til denne utviklingen. Personlig tror jeg ikke vi kan stoppe det, og dermed er vi som enkeltmennesker bedre rustet om vi heller aksepterer utviklingen og tilpasser oss.

Jeg er født i 1990, så jeg er den første generasjonen som faktisk har vokst opp med internett. Det betyr ikke at andre på min alder er like positive til dette som meg, men de fleste skeptikere er gjerne litt eldre. Og jeg skjønner at det er skremmende, for når dere blir eldre så vil dere merke at det blir tyngre å holde seg oppdatert.

Og i dag betyr faktisk det å holde seg oppdatert på teknologi at du holder deg oppdatert og relevant i samfunnet.

9. Hva er viktig for den enkelte å passe på i sosiale medier?

Alt du gjør blir lagret. Alt du publiserer kan komme tilbake til deg. Da jeg var 16 år og gikk på videregående var jeg et helt annet menneske i dag, og jeg var på Facebook og har fortsatt dette “gamle” mennesket fortsatt på profilen min. Det betyr at en som blir kjent med meg i morgen, og ser dette, lett vil tro at jeg fortsatt er hun jeg var da jeg var 16 år.

For noen år siden var det mye snakk om fyllabilder som kunne føre til at du ikke fikk jobb. I dag er det enda vanligere å bli google opp av en potensiell arbeidsgiver, men jeg tror vi har lært såpass at det ikke ligger drøye bilder ute. Det vi derimot skal være veldig påpasselige med er hvilke grupper vi er en del av (ref: Mannegruppa Ottar), og hvilke meninger vi ytrer.

Facebook: Business Influencer Guide

TIPS: Nylig lanserte Facebook sin Business Influencer Guide, som skal hjelpe deg som administrerer en bedriftsside å kommunisere bedre.

Les guiden på 21 sider her. 

Screenshot fra de tre første sidene.

Screenshot fra de tre første sidene.

“Facebook gives these leaders the opportunity for direct communication with complete control over their message, precision targeting, and a flexible set of publishing tools including text, photos, videos, live video and more”, som de selv skriver her.

La oss ikke stikke under en stol at de tjener mer penger på at du har lest og brukt denne, men.. det gjør du også.

Disse appene hjelper meg i hverdagen: Produktivitet

De som kjenner meg vet at jeg elsker å være effektiv og organisert, og at jeg har et snev av OCD. Til de av dere som har spurt meg om hvordan jeg tar mobilen til hjelp, dette er til dere!

Har du tips til produktivitets-apper? Del de i kommentarfeltet, så tester jeg gjerne!

Min iPhone! Star Wars-bakgrunn, selvsagt.

Min iPhone! Star Wars-bakgrunn, selvsagt.

1. Google Calendar på macen – kalender på mobil

Jeg har klart å gå over til å bruke utelukkende digital kalender! Dette var viktig for å spare penger på kalenderark, spare miljøet og tilpasse meg en verden som blir mer digital.

Systemet som funker for meg er Google Calendar på macen, som er synkronisert med mobilen.

Dette er perfekt når jeg i tillegg bruker Gmail og Google Drive. I tillegg har jeg synkronisert Facebook-arragementene jeg har takket ja til med mobilen, og bursdager. Ingen push, men jeg går innom i ny og ne og får oversikten.

 

2. Wunderlist

Denne har jeg tipset mange om! Snakker du med meg, og sier noe kult som gjør at jeg svarer “Å! Det må jeg skrive ned så jeg ikke glemmer det”, så er dette appen jeg bruker.

Det er rett og slett en to do-app som er enkel og uten for mye dilldall. I tillegg kan den installeres på både maskin, brett og mobil, slik at du alltid har gjøremålene dine med deg.

Bilde lånt fra cdn.churchm.ag

Bilde lånt fra cdn.churchm.ag

Denne bruker jeg aktivt til jobb og privat, og har lagt inn flere kategorier slik at jeg enkelt finner frem.

Tips fra venninne: hun og samboeren bruker den til handling, med en delt liste slik at de har samlet oversikt over hva de begge trenger. Smart!

3. Kolonial

Jeg liker å spare tid på å gjøre storhandlingen på nett! Hva er vel bedre enn å bruke en norsk startup? Og hva er vel bedre enn ferdiglagde lister med maten du alltid spiser og dopapiret du alltid trenger? Og å klikke dette hjem på et par sekunder?

Ferdig snakka!

 

Bilde lånt av nuzzel.com

Bilde lånt av nuzzel.com

4. Nuzzel

Er du av typen som liker å holde deg oppdatert på hva snakkisen i sosiale medier er, men blir litt sliten av å være på hele tiden? Bruk Nuzzel, som samler opp sakene nettverket ditt snakker om på Facebook og Twitter.

Oppsummeringene finner du inne i appen, eller du kan gjøre som meg å få de tilsendt daglig på mail.

 

 

5. Mail på mobilen

Dette trenger jeg vel ikke å si, eller hva?

Har du tips til produktivitets-apper? Del de i kommentarfeltet, så tester jeg gjerne!

Jeg tror det betyr at jeg er tilbake

25. mai 2015 publiserte jeg et innlegg. Rett etter det forsvarte jeg masteroppgaven min, og livet som student ble byttet ut med et (u)tradisjonelt arbeidsliv. Siden kom det ikke flere innlegg fra meg.

Jeg har skrevet og publisert i mellomtiden, men gjennom kanalene til StartupLab og IKT-Norge.

Jeg har savnet denne personlige plattformen for refleksjon og skrivetrening. Spesielt har jeg savnet å snakke med meg selv, men med invitasjon til tilbakemeldinger fra et åpent publikum.

Jeg tror det betyr at jeg er tilbake.

Nasjonalt Studieutvalg for Humanistiske Fag – samling i Hellas

Skjermbilde 2015-05-25 kl. 21.22.49Humaniora er ikke i krise, men i stadig endring. De humanistiske fakultetene i Norge står sterkt alene, og sammen står de enda sterke. Det fikk jeg erfare da jeg var med på Nasjonalt Studieutvalg (opprettet 2013) i forrige uke.

I dette blogginnlegget vil jeg fortelle hva dette utvalget er, hva som ble diskutert på samlingen og hvordan jeg som student opplevde å få være med.

Årlig møte
Hvert år møtes pro-dekanen, leder for studieseksjonen og en studentrepresentant fra de humanistiske fakultetene i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Agder, for å utveksle erfaringer og diskutere humanioras utfordringer. I år var det Agder som skulle arrangere samlingen, og valgte å ta i bruk sitt studiesenter i Hellas, nærmere bestemt klosteret ”Metochi” på øya Lesbos.

Mandagen og fredagen gikk til å reise, tirsdag og onsdag var møtedager og torsdag var det utflukt. Dagene var preget av sommer, gode diskusjoner (både faglig og rundt middagsbordet), og vakre omgivelser. Til stor glede for en litt sliten masterstudent.

11212593_996766963669038_3885815959741079912_o

Foto lånt av Metochi Study Centre.

Sakene som ble diskutert
Sakene, eller utfordringene som de også kan kalles, var ikke helt ukjente. Kanskje fordi jeg har vært leder av Studentutvalget på HF UiO det siste året, men jeg tror de fleste studenter ville kjenne de igjen. Det som var nytt for meg var å se utfordringene fra fakultetets og administrasjonens side, og jeg innså at det er mye vi studenter tar for gitt.

De gitte sakene ble ikke diskutert for å finne en konkret løsning, men for å se hvorvidt alle har de samme utfordringene og for å lære av hverandre. Jeg går ikke i dybden på hva som ble diskutert, men vil gi en enkel. Dette er kanskje til ekstra stor interesse for studenter.

Rekrutteringen til fremmedspråk, som tysk, fransk og spansk, er lav hos alle universitetene. Dette er et problem fordi arbeidsmarkedet trenger språkkunnskaper, og med få studenter blir også tilbudet dårligere. Vårt forslag her var å opprette en arbeidsgruppe som skal ta saken videre, og komme med en løsning til hvordan man kan forbedre studietilbudet og øke forbedringen.

Et annet tema som ble diskutert er hvordan de forskjellige universitetene sikrer kvalitet i utdanningen, og spesielt med tanke på sensur. I hvor stor grad blir tilbakemelding fra studentene ivaretatt? Er en B den samme hos Bergen som i Tromsø? Erfaringene far de forskjellige lærestedene var varierende, og kanskje spesielt hvordan man inkluderte studenter i dette arbeidet.

Et tema vi brukte mye tid på var digital eksamen (spesielt skoleeksamen), hvor Agder har kommet svært langt i implementering av dette. De holdt et lengre innlegg hvor de beskrev prosessen fra kartlegging og planlegging i 2012, til nesten full gjennomførelse dette semesteret. Som student har jeg ønsket meg digital eksamen hele tiden, og vært særlig krass mot UiO og opplevd dem som late for ikke å innføre det. Jeg tror ikke jeg er alene om det. Etter denne samlingen har det derimot blitt tydeligere for meg hvor krevende det faktisk er å implementere digitale eksamensformer; programvaren for dette finnes ikke, de faglige ansatte er (med god grunn) komfortable med analog eksamen, og logistikken bak er enorm! Allikevel er fakultetene i gang, og de ser at det må innføres digitale løsninger. Det vil dog ta litt tid, så enn så lenge tror jeg god informasjon til studentene rundt dette er løsningen.

Et annet hett tema, og min kjernesak de siste to årene, var arbeidslivsrelevans. En annen utfordring jeg har kritisert universitetet for å ikke ta på alvor, og nok en gang tok jeg feil. Fakultetet og administrasjonen, spesielt ved UiO, har oppfordret alle studieprogram til å innføre praksis, og i dag er det flere som har det enn da jeg var i praksis våren 2013. Det er bra, og jeg ser positivt på fremtidige tiltak som vi har i vente!

Å være student blant ”de store”
Jeg opplevde det som svært givende å være med, og jeg følte at min og de andre studentenes deltagelse var nyttig for en mer nyansert diskusjon. I tillegg lærte jeg mye som jeg ønsker å ta med meg tilbake til den nye lederen og de andre medlemmene av studentutvalget.

Å få reise til Hellas var også veldig trivelig, og beviste nok en gang at å være aktiv student gir mange gode muligheter!

10408993_10155674720295651_1585178825585878696_n

 

Sosiale medier er ikke viktigst – kommentar til NRK

”For masterstudenten Helene Jørum var sosiale medier det viktigste verktøyet da hun kapret drømmejobben”. Slik lød innslaget på Dagsrevyen i går, hvilket ikke stemmer. Det viktigste verktøyet har derimot vært hardt arbeid både på og utenfor studier.

Sosiale medier har derimot spilt en rolle, og trolig vært med å gjøre en forskjell. Dog, det er ikke verdt en ting hadde det ikke vært for engasjement i det virkelige liv.

Skjermbilde 2015-03-22 kl. 09.47.52

Foto: Skjerdump NRK

Innslag på Dagsrevyen
I går var det innslag på Dagsrevyen om jobbsøking og sosiale medier, hvor jeg blant annet var intervjuet på grunn av min erfaring med dette. Jeg skal ikke uttale meg videre om saken, men som mange sikkert forstår har en del blitt klippet bort. Da er jeg takknemmelig for muligheten denne bloggen gir meg til å utdype mine kortere utsagn på TV.

Se innslaget her.

Økt selvtillitt på grunn av sosiale medier
I innslaget snakker jeg blant annet om en økt grad av selvtillitt på grunn av sosiale medier, hvilket jeg står for. Men det er her viktig å forklare på hvilken måte. Med spesielt Twitter og blogg har jeg i stor grad gått utenfor komfortsonen, og det er utenfor denne sonen at man vokser og lærer. Jeg har de siste to årene gjort mye som har utfordret meg, og sosiale medier er bare en av tingene (andre ting er å ta på meg krevende oppgaver med mye ansvar, holde foredrag etc).

Jeg sier i innslaget at jeg har blitt mer åpen og byr på meg selv, det er også helt riktig, og sosiale medier har bidratt til dette. Men igjen, sosiale medier har vært en av døråpnerne. Jeg har i tillegg blitt kjent med mennesker som har vært med å løfte meg opp, samt at jeg har gjort store grep personlig og jobbet med bevisstgjøring.

Ikke gjør deg selv en bjørnetjeneste
Det viktigste jeg sa da jeg ble intervjuet, som dessverre ikke kom med, var om hvordan jeg bruker sosiale medier. Den du er på nett, må samsvare med den du er i virkeligheten. I det private kan vi bruke sosiale medier til å fremstille kun de positive sidene ved livet, slik at det fremstår perfekt (gjør det selv i alt for stor grad, beklager det). I arbeidslivsammenheng derimot går ikke dette, og du gjør deg selv en stor bjørnetjeneste ved å operere på denne måten.

Med andre ord, sosiale medier skal kun reflektere virkeligheten du lever, ikke erstatte den.

#helenesjobbjakt er over

Skjermbilde 2015-03-15 kl. 10.22.06I begynnelsen av februar lanserte jeg hashtagen #helenesjobbjakt, og markerte begynnelsen på min søken etter første, faste jobb.
26. februar takket jeg ja til drømmejobben, og i morgen har jeg første arbeidsdag som community manager hos StartUpLab.

I dette innlegget vil jeg fortelle om jobbsøkerprosessen, og hvordan sosiale medier har spilt en rolle.

#helenesjobbjakt i sosiale medier
Mitt forrige blogginnlegg handlet om jobbsøking i sosiale medier, og min tanker rundt hvordan dette kunne bli en viktig del av prosessen. Det var i dette innlegget at jeg brukte hashtaggen for første gang, og beskrev hvordan jeg fremover kom til å blogge åpent om mitt liv som jobbsøker. Jeg så for meg måneder med jakt, og målet var å ha jobben til første juni.

Tiden som aktiv jobbsøker ble derimot kort, noe jeg er svært takknemmelig for (og har jobbet hardt for), men sosiale medier rakk å spille sin rolle.

Skjermbilde 2015-03-15 kl. 10.38.46Helene sender jobbsøknad
Stillingen jeg søkte på ble etter hva jeg kjenner til kun lyst ut i sosiale medier, og jeg ble tipset om den gjennom sosiale medier. Takk Ingrid!

Fordi jeg har litt arbeid igjen på masteroppgaven kunne jeg ikke begynne fulltid med en gang, men sendte inn søknad i håp om at to fleksible parter kunne få det til å gå hvis jobben ble min.

Jeg søkte denne stillingen fordi den hadde alt. I jobben ville jeg få brukt mye av kunnskapen fra studiene, samt alt av erfaring gjennom verv jeg har hatt ved siden av studiene. I tillegg passet den perfekt til min selvstendige, dog litt rastløse, personlighet. Jeg måtte bare ha denne jobben, og i søknaden skrev jeg at de måtte bare ha meg (flåsete, men hey! er det en gang i livet man skal selge seg selv… ).

Sosiale medier spilte på mange måter en viktig rolle i selve søknaden min også. Både førte jeg opp alle mine kanaler i CV-en, samt at jeg skrev om min erfaring som sosiale medier-ansvarlig i OSTV som var relevant for denne stillingen.

Jeg skrev til og med i sosiale medier, litt kryptisk, at jeg hadde søkt på min første jobb.. Har man lansert hashtagg og skal være åpen, ja da får man følge opp!

Skjermbilde 2015-03-15 kl. 10.28.31

Helene skal på jobbintervju
Noen dager etterpå blir jeg ringt opp, og de hyggelige ordene ”din profil er spennende, vil du komme på intervju?” klinger fra den andre siden av røret.

Jeg sier selvsagt ja, blir først kjempegira og deretter litt nervøs. Slik man skal være!

Første jobbintervju var tirsdag, dagen etter blir jeg kalt inn til andregangsintervju og var tilbake torsdag. I denne perioden brukte jeg ikke sosiale medier til å annonsere hva som foregikk, helt der er jeg ikke enda. Selv om jeg må innrømme at mine nærmeste fikk en del bilder på snapchat, så kan vi ikke si at sosiale medier var involvert i denne fasen også?

Det aner meg at sosiale medier spilte en liten rolle underveis i intervjuet også, spesielt i runde to. Jeg skrev i forrige innlegg om personal branding, eller personlig markedsføring, som handler om å gjøre navnet sitt kjent og knytte det opp til kompetanse. Jeg har de siste to årene vært aktiv ved siden av studiene, og underveis brukt sosiale medier for å ”dokumentere” dette. I intervjuet med StartUpLab ble jeg spurt om både bloggen min og Twitter-kontoen, som til en viss grad viser at dette ble lagt merke til (og satt pris på), hvilket illustrerer effekten av personlig markedsføring.

Skjermbilde 2015-03-15 kl. 10.59.09Helene har sin første arbeidsdag
Noen timer etter andregangsintervjuet kom telefonen jeg egentlig har ventet hele studietiden på. ”Vil du ha jobben?”. Fem minutter etterpå måtte jeg dele det med nærmeste venner på snapchat, samt gjøre noe så gammeldags som å ringe folk og fortelle det.

Etter å ha vært innom StartUpLab uken etter for kontrakt, slapp jeg også nyheten på sosiale medier. #helenesjobbjakt var over, og det med drømmejobben i havn.

I morgen har jeg første arbeidsdag, først deltid i en periode før jeg begynner fulltid første mai. Jeg er klar!

Jeg deler dette med dere fordi jeg er stolt, og fordi jeg vil følge opp det jeg begynte for en måned siden. I tillegg vil jeg vise mulighetene som finnes der ute, og forhåpentligvis kan jeg inspirere noen til å benytte sosiale medier på en fornuftig og konstruktiv måte.

Og husk, vær i sosiale medier den du er i virkeligheten! Prøver du å pynte på sannheten gjør du deg bare en bjørnetjenste.

 

 

Jobbsøking i sosiale medier

Skjermbilde 2015-02-07 kl. 09.45.30

LinkedIn er kanskje den viktigste kanalen.

Førstkommende onsdag skal jeg delta i en paneldebatt om sosiale mediers rolle i jobbsøkeprosesser, og vil i den forbindelse dele noen tanker på forhånd. Innen juni 2015 håper jeg å ha landet min første, faste jobb innen kommunikasjon, og vil med dette kickstarte jobbsøkerprosessen!

Arrangementet på onsdag er for studentene på IMK (UiO), men skulle du være nysgjerrig finner du mer informasjon om det her. I tillegg holder jeg foredrag i Karriereuka til HF/SV om hvorfor studenter bør engasjere seg ved siden av studiene, som også er tett knyttet opp til dette temaet. Mer om det arrangementet finner du her, og siden jeg styrer showet sier jeg “bare kom”!

Vet ikke om noe annet

Jeg kjenner ikke til en jobbsøkerprosess uten sosiale medier (å søke deltidsjobb som 17-åring teller ikke), og det jeg skriver reflekterer en jente på 24 år som har vært online halve livet. For mange oppleves trolig det å søke jobb, og integrere sosiale medier i prosessen, som noe nytt, litt ukjent og ganske uforståelig. Men tiden vi lever i skjer både IRL og på nett, og jeg ser på det som en selvfølge at jeg både kan finne jobber gjennom sosiale medier – og at jobben kan finne meg.

Personal branding

Skjermbilde 2015-02-07 kl. 09.47.20

Gjennom Twitter kan du bli kjent med nye mennesker.

Jobbsøking handler ikke lenger om å finne jobben i avis, magasin eller på finn.no, for deretter å ringe inn med noen velvalgte spørsmål og til slutt sende inn søknad og CV. En viktig del av prosessen, i mine øyne, bør ha foregått lang tid i forveien, og heter personal branding. Som beskrevet av PR-operatørene jeg har linket til: “Et sterkt personlig omdømme eller en sterk identitet vil uavhengig av bransje hjelpe deg til å få gjennomslag og skinne i mengden”. Hvem ønsker vel ikke å skille seg ut når man søker jobb?

Arbeidsgivere i dag vil garantert Google navnet ditt hvis du er en aktuell kandidat på papiret, og jo mer som kommer opp om deg jo tydeligere bilde vil de få av deg. La dette bildet bli representativt og godt, og måten du får det til er ved å ta kontroll over ditt eget navn og rykte i sosial medier. Bruk kanalene til å fortelle hvem du er, og over tid, slik at arbeidsgiver har mer å gå etter enn bare det du har skrevet i søknaden din. Bygg din egen karakter og vis engasjement!

Med dette mener jeg også at jobbsøkerprosess skjer uten at du visste at du lette etter en ny jobb. Personal branding burde, for mange, bli en del av det dagligdagse og kan være til stor hjelp den dagen du faktisk skal skifte beite.

Hvordan bruke sosiale medier

Skjermbilde 2015-02-07 kl. 09.40.48

Dine eksisterende venner kan bli en viktig ressurs.

Dette avsnittet burde vært et eget blogginnlegg, men jeg presenterer kortversjonen allikevel. Verktøyene er satt opp i prioritert rekkefølge.

  • LinkedIN: Dette er i mine øyne det sosiale medier-verktøyet som vokser fortest akkurat nå, og jeg hadde mine år i tvil men nå er jeg sikker på at dette blir en veldig viktig ingrediens i de neste årenes jobbsøkerprosesser. Få en god profil (profesjonelt bilde, utfyllende poster etc), bruk relevante grupper til diskusjon, del dine meritter (gi blaffen i janteloven!) og gi andre respons.
  • Blogg: Skriv om det du kan, og det du ønsker å bruke til jobb. Både kommer det høyt opp i Googles søkemotor, og blogginnlegg er et fantastisk tilskudd til CV og søknad (hvis arbeidsgiver tar seg tid til å lese).
  • Twitter: Dette er verktøyet for å skape nye relasjoner, og terskelen er lav for å ta en kaffe med mennesker som kan gjøre en forskjell for deg – husk bare at du må vise hvordan du kan gjøre en fortskjell for dem også (viktigheten av å gi er langt større en viktigheten av å ta).
  • Facebook: Vennekanalen som mange bruker kun til personlig kommunikasjon og invitasjonsmaskin. Men realiteten er at denne kanalen kan bli verdifull for jobbsøking også, spesielt fordi dine nærmeste venner som kjenner deg best kan bli dine viktigste referanser for en fremtidig jobb; word-of-mouth. Og studenter: tenk på nettverket deres i studentmiljøene, og alle som en dag skal ut i jobb, hvor rikt blir ikke nettverket deres da?!

Jeg vil ha jobb innen juni 2015!

10614287_10152617382181399_7224243135910493686_n

Foto: Frida Marie Grande

Om ca. tre måneder avslutter jeg min master i medievitenskap, og skal ut på jobbmarkedet. Jeg forbereder nå en prosess hvor jeg kommer til å bruke sosiale medier aktivt, og neste skritt i prosessen er et skikkelig cocky innlegg om hvor fantastisk ansatt jeg kommer til å være og hvorfor jeg fortjener å få jobbe med kommunikasjon i din bedrift/byrå!

Frem til det, skulle du kjenne til noen som trenger en engasjert kommunikasjonsansatt med teft for sosiale medier, let me know. #helenesjobbjakt

2015 – fokus og visjoner

10614287_10152617382181399_7224243135910493686_n

Foto: Frida Marie Grande

Jeg hadde ett mål for 2014, og det var å utfordre meg selv mer. Det har vært et mål jeg har levd etter, og basert på alt det har gitt meg ønsker jeg å ta det til et nytt nivå i 2015.

Dette blogginnlegg skriver jeg for min egen del, men jeg er tilhenger av åpenhet og kanskje det kan gi deg som leser inspirasjon til å tenke over hva du ønsker å ha som mål for året som kommer.

Hvordan gikk 2014?
De fleste nyttårsforsetter er overambisiøse og det er vanskelig å holde dem, det har vært min erfaring i alle år. Målet for i fjor viste seg derimot å bli annerledes. Å utfordre meg selv har vært enkelt, fordi jeg var allerede godt på vei før 2014 startet. Det har allikevel utgjort en forskjell når det var et bevisst mål. Jeg har lært mer enn jeg noen gang turte å drømme om, og jeg har på mange måter tilegnet meg et helt nytt tankesett og livsstil. Jeg har blitt kjent med mange flotte mennesker, og i prosessen blitt tryggere på meg selv.

Det har også vært slitsomt, og når personlige utfordringer dukker opp samtidig som man skal stå i alt av lederverv, masteroppgave og jobb kan det bli for mye. Da julen kom var jeg utkjørt, og alt jeg ville bruke tid på var venner og familie. Glemme resten.

Det har jeg også lært mye av.

Et fortsatt utfordrende 2015, men med fokus på langsiktig utvikling
2014 handlet om hva jeg kunne lære her og nå, og bruke med en gang. Det gikk fort i svingene! I 2015 skal jeg fortsette å utfordre meg selv, men kontrollert. Jeg vil fortsatt være et JA-menneske, men si ja til de rette tingene. Og oftere si ja til meg selv.

Jeg har den siste tiden lest boken ”Seven habits of highly effective people” av Stephen Covey, en bok om selvutvikling og optimalisering av eget liv. Den er blant annet opptatt av at vi skal leve et vel overveide prinsipper, og at de handlingene vi gjør ikke skal være for preget av kortsiktig planlegging og stress. Med en klar visjon i livet og tydelige prinsipper kan vi lettere ta de riktige avgjørelsene, de som er med på å forme resten av våre liv slik vi fortjener. Og slik at vi utnytter maksimalt det ene livet vi har fått.

Jeg har ingen klar visjon. Enda. Men det er det 2015 også handler om, og mine handlinger skal reflektere et fokus og ønske om utvikling.

På vei ut i jobb
Denne våren leverer jeg min masteroppgave i medievitenskap, og jeg avslutter til sammen seks år med studier. Enda viktigere, min første jobb venter. Jeg vet enda ikke hva jeg skal jobbe med eller hvor, og nettopp derfor blir målet om fokus for 2015 ekstra viktig. Jeg stiller høye krav til arbeidsplass, og jeg stiller høye krav til meg selv som nå skal finne denne arbeidsplassen.

Jobbsøkeprosessen starter nå, med dette blogginnlegget. Fremover ønsker jeg å bruke tid på å undersøke muligheter, bli kjent med jobbmarkedet og spesielt finne ut hva jeg kan tilby i dette markedet. Med utdannelse innen kommunikasjon er kommunikasjonsbransjen det naturlige stedet og starte, samtidig som jeg vet jeg kunne passet flere steder og ønsker å holde mulighetene åpne.

Mer om dette kommer i et senere blogginnlegg, så følg med!

Har du jobbsøkertips eller innspill til interessante arbeidsplasser? Da spanderer jeg gjerne en kaffe på deg og hører mer!